Misc Traditional – Kråkevisa (Guitar)

   Em                     G
Og mannen han gjekk seg i veda skog,

  Am         D    G
- hei fara i veda skog. -

   Am         Em      D         C
Då sat der ei kråka i lunden og gol.

  Am  Em    C     Am    D     Em
- Hei fara. Faltu riltu raltura. -

Em                    G
Mannen han tenkte med sjølve seg;

     Am         Em        D     C
Skal tru no den kråka vil drepa meg?

   Em                   G
Og mannen han snudde om hesten sin,

   Am         Em           D      C
så køyrde han heim att til garden igjen.

  Em                        G
Å høyr, du min mann, kva eg spøre deg:

      Am          Em       D          C
"Kvar vart det av veden du køyrde til meg?"

    Em                    G
"Eg køyrde no slett ingen ved til deg,

    Am       Em          D     C
for kråka ho svor ho sku drepa meg."

   Em                    G
"Å no har eg aldri høyrt større skam!

       Am          Em        D         C
Har du høyrt at ei kråke har drepe ein mann?"

    Em                    G
Men kråka kom etter på taket og gol,

   Am          Em        D         C
og mannen hen opp gjennom ljoren for.

   Em                    G
Og mannen han spente sin boge for kne,

   Am            Em        D       C
så skaut han den kråka, så ho datt ned.

   Em                  G
Så spente han føre dei folane ti;

    Am       Em       D    C
men kråka ho sprengde alle di.

   Em                  G
Så spente han føre dei folane tolv,

   Am         Em       D   C
så køyrde han kråka på låvegolv.

   Em                  G
Så flådde han kråka og lema ho sund,

   Am        Em         D    C
ho vog innpå seksten og tjue pund.

   Em                    G
Av skinnet så gjorde han tolv par skor,

    Am    Em        D           C
det beste paret det gav han til mor.

   Em                 G
Og kjøtet han salta i tunner og fat,

   Am        Em        D   C
og tunga han hadde til julemat.

   Em                 G
Av tarmane gjorde han tolv par reip,

   Am         Em         D    C
og klørne han brukte til møka-greip.

   Em                    G
Og nebben han brukte til kyrkje-båt,

    Am         Em       D      C
som folk kunne sigla på frå og åt.

   Em                   G
Og munnen han brukte te mala korn,

   Am       Em         D     C
og øyro han gjorde til tutar-horn.

   Em                 G
Av augo så gjorde han stoveglas

   Am         Em       D          C
og nakken han sette på kyrkja til stas.

   Em                    G
Og den som kje kråka han nytta så,

    Am       Em      D       C
han er ikkje verd ei kråka å få.